Da vi var yngre pleide vi å spille på automater. Det hendte at vi vant. Ikke alltid, men noen ganger. Vi regnet oss selv som relativ dyktige spillere, selv om det sikkert ikke var realiteten. Karrieren vår begynte på Coop Mega, og en følte vel alltid at en burde vinne, at en kom til å vinne, at i dag var dagen man fortjente å gå i pluss. Det var litt som å få den dårlige samvittigheten nullet ut, en startet alltid på ny etter å ha vunnet.
Da jeg begynte på videregående spilte jeg fremdeles litt. Mest for å bruke opp tiden, som det plutselig var så mye av mens vi ventet på bussen hjem fra sentrum. Disse gangene hadde jeg også stor tro på egne muligheter. Jeg vant jo av og til, men aldri så ofte eller like mye som alle kompisene mine hadde gjort dagen eller et par dager før, da ingen hadde sett på. Så ble det attenårsgrense på pengespill og vi var seksten. På et lite tidspunkt var vi sikkert på en eller annen grense til å bli avhengige en gang, enten i nær eller fjern fremtid. Det er klart at aldersgrensen var positiv for oss og i hvert fall for mange andre, for eksempel de narkomane vi traff på hver dag eller alkoholikerne med de samme naive tankene vi hadde. Det var i hvert fall vår mening om dem.
Nå spiller jeg igjen, på automatene i butikkene, dem med et rødt kors på. Jeg gjør det hver gang jeg leverer fra meg flasker. Tenker at det er en fin ting å gjøre, både å levere fra seg flasker et ok sted og å støtte mennesker ved å kjøpe lodd. I dag vant jeg, hundre kroner. Eller, det er riktignok ikke helt sant, jeg satset trettiåtte, og vant hundre, det vil si at gevinsten var sektstito kroner og det må jeg jo være fornøyd med. Uansett så tenkte jeg ikke at jeg kom til å vinne i dag. Etter å ha tapt på disse automatene det siste året hadde jeg vel innsett at det bare er barnene i Afrika som vinner på at jeg spiller, og det hadde jeg egentlig godtatt. Men i dag vant jeg. Disse hundre/sekstito kronene. Så hva gjør man når man har vunnet penger - og man har nullstilt samvittigheten? Jeg vant jo tross alt bare på ett av loddene. Det er jo ikke som om at jeg ikke donerte penger også.
Jeg visste ikke, men tenkte at hvis ølsalget hadde vært åpent ville jeg kjøpt meg noen øl, satt meg på en benk, drukket opp, gått hjem, åpnet fredagssekspakningen som står i kjøleskapet, laget meg litt taco, kastet restene, tatt en taxi til et vorsh, drukket mer, glemt igjen tipakningen med lucky strikes hjemme, gått til nærmeste kiosk, kjøpt meg en ny tipak. med luckys, gått tilbake til vorshet, vorshet videre, dratt ut, kjøpt et par whiskey sours, drukket whiskey sourene, blitt for full, prøvd å spandere drikke på en jente, gitt opp, kjøpt en kebab, tatt en taxi hjem og lagt meg i sengen med kebaben i hånden, våknet påfølgende dag, kastet den uspiste kebaben, drukket masse vann fra springen, spist frokost, og så tatt en varm og lang dusj.
