Geir sitter på en stol.

En gammel og hard stol uten en pute.

Geir kjenner tresmaken i baken.

Han ønsker seg sårt noe mykt i bursdagspresang.

 

Geir ser seg rundt.

Det er ingenting som skjer.

En kløe kjennes på pungen.

Dette må Geir gjøre noe med.

 

Geir fører hånden ned i bokseren,

lar neglene gjøre det de kan aller best.

Skraper mot hud og hår.

Geir føler seg mye bedre nå.

 

Hodet fylles av merkelige tanker.

Hvorfor sitter Geir på akkurat denne stolen?

Finnes det mangler i Geirs liv som gjør at han ikke kjenner seg hel?

Er stolen uten pute en metafor?

 

Tankene strømmer stadig på.

Hvorfor klør Geir seg egentlig på ballene?

Viser dette til hans evige ensomhet?

Kanskje er det en sterk kritikk til samfunnet?

 

Geir tar hånden ut av underbuksen og reiser seg.

Løfter opp stolen og kaster den så langt han klarer.

Faller ned på kne.

Gråter over at det ligger en dypere mening bak ballekløen og stolen uten en pute.