Erik avsteg elleve-trikken og stoppet for å betrakte bygget foran seg. Tinghuset sto høyreist og urokkelig, som en gigantisk grå ståpikk, parat til å rævpule alle som kødda med feil folk. Folk som Erik. Han besteg den korte trappen, dro de tunge dørene ut, og gikk villig inn helvetes porter. Han orket ikke late som om han ikke var redd, men Erik var en kriger. En forkjemper for menneskeheten. I tillegg var han en av alt for få som var istand til å se sannheten som gjemte seg bak sløret. Monsteret bak masken. Det var hans plikt å stå opp for de som ikke var i stand til å beskytte seg selv.
Illuminatis lakeier, i form av tre sikkerhetsvakter, satt i resepsjonen. To av dem diskuterte rolig med hverandre mens den tredje møtte blikket til Erik og ga ham et smil. Erik kjente det gå iskaldt nedover ryggen sin, men holdt komposisjonen og nikket selvsikkert til mannen. Han følte et press på skuldrene sine mens han gikk oppover de mektige steintrappene, som om det var en annen tyngdekraft her inne enn ellers på planeten. I det han kom opp i andreetasje traff den bitre lukten av billig utvannet kaffe ham. Han gikk mot kilden, kafeteriaen. Det var ingen bak disken, men han hørte lyden av skranglende bestikk på bakrommet og ventet tålmodig. Omsider kom ei puslete jente ut døren. «Hei,» sa hun, og gav ham et spakt smil. Erik tok på seg sitt mest karismatiske ansikt. «Hei, du!» sa han eplekjekt. «Jeg er sent ute til møtet i toppetasjen, du har ikke fått med deg hvem som allerede er kommet?» spurte han, og smilte så inderlig han klarte. «Jeg vet ikke sånt, dessverre,» beklaget hun. «Du kan jo spørre i resepsjonen?». Erik så seg fra side til side. «Det var ingen dum idé!», sa han, og beveget seg rolig rundt disken, mot jenta. «Men si meg, du har vel ikke-», han gjorde et voldsomt byks mot jenta, taklet henne inn i bakrommet og smalt døra igjen bak seg. Han la henne i bakken og presset en hard hånd over munnen hennes. «Lager du en lyd er du ferdig!» snerret han. Han så seg om for å kartlegge omgivelsene sine. Rommet var møblert med kliniske metallhyller og bord i diverse størrelser og fasonger. Det sto en stor juicepresse full av halvmoste appelsiner i et hjørne og duret. Ei dør til høyre for der Erik satt oppå kantinejenta sto på gløtt og han kunne skimte noe som så ut som et kjøkken. «Er det noen flere her inne?!» hveste han med lav stemme. Jenta ristet på hodet med vidåpne øyne. «Lyver du til meg er det deg det går ut over,» advarte han og pekte henne i ansiktet med en skarp finger. «Hør, jeg har ikke tid til tull! Jeg vet hvem du jobber for, jeg vet hva som skjer her i dag. Du skal gi meg detaljene jeg trenger. Forstått?!». Tårer trillet nedover kinnene til jenta, og dempede hulk kunne høres gjennom hånda til Erik, men hun nikket febrilsk. «Ok,» sa han, og løftet hånda prøvende vekk fra munnen hennes. «Gahr Støre, Merkel, Rybak og Trump møter en representant fra ledelsen i dag. Hvem?! Du skal også fortelle meg alt du vet om sikkerhetsdetaljen i sjuende!». Jenta åpnet munnen som om hun skulle si noe, men det kom ingen lyd, annet enn fortvilede hikst. Øynene hennes skiftet fokus fra den ene pupillen hans til den andre, desperat søkende etter noe som ikke var der. «Snakk!» glefset Erik, og pisket henne over ansiktet med åpen hånd. Døra bak dem eksploderte og de tre sikkerhetsvaktene stormet inn i rommet. «NEI!» utbrøt Erik, og snudde seg for å forsvare seg, men til ingen nytte. De la ham nådeløst i bakken og bandt hendene hans fast bak ryggen med plaststrips. En av sikkerhetsvaktene bøyde seg ned og la en hånd over skulderen til den gråtende jenta og sa noen uhørlige ord mens de to andre hardhendt geleidet Erik ut av kafeteriaen. «Fuck the police!!» skrek Erik og prøvde forgjeves å riste seg løs fra jerngrepet deres. En afrikansk familie satt på en sofa langs veggen, et par meter unna, og stirret på ham med forskremte blikk. «Nine-eleven!», ropte han til dem. «22. juli! New World Order! Sannheten vil komme fram!». I det Erik ble dratt nedover steintrappene løftet han blikket oppover. Langs et gelender høyt oppe i bygget kunne han så vidt skimte en middelaldrende kvinne med dressjakke og kortklippet hår som så ned på ham. Ved siden av kvinnen sto en skikkelse med ei fele i hendene og et djevelsk smil om munnen. Så ble alt svart.
