Jeg skulle muntlig improvisere en lang avhandling om skrot som ganske nylig ble skapt og samlet sammen av en usynlig kraft fordi det er god resonans i rommet når skrot koliderer og finner bindinger seg imellom i høy hastighet. Kollisjonene gir lydrefleksjoner som Svup. Klink. Paw. Swjush. phauløm. kikæluw Osv. Ganske spektakulære saker, men ordene gir ikke form til lydene er jeg redd. Det er mottsatt. Hvis du ikke har sett skrot bli samlet sammen av en usynlig kraft før så hjelper det egentlig ikke å fortelle om det. Det er liksom sånn her: Kawu. Pajow. Klinksj. Svjuups. Høløtsji. Du skjønner sikkert nå at du ikke skjønner noe så jeg droppet hele avhandlingen. Du må jo kunne relatere så vi tar et steg av gangen. Min utvikling er å kunne relatere til din utviklingInni meg sto jeg å tok en røyk ut av et vindu i mørket mens jeg så opp på meg selv. Jeg gjorde det til en kul greie, stå slik å skue ut i mysteriet. At noe er der er et større mysterium enn at noe ikke er det. Det er lettere å være ingenting. Det er lettere å tenke når jeg ser opp fordi det gir illusjonen om at det er mindre skrot å forholde seg til. Små prikker av lys bare. Der oppe flyr tankene så det jeg snakker om kan være litt svevende. Jeg bruker tunge gjennstander for å beholde bakkekontakten. Jeg går kontinuerlig med lodd av bly rundt beina for å ikke gå i psykose. Hvis jeg blir for lett er jeg redd jeg ikke skal finne tilbake. Relatere, ikke sant. Det er vel et definisjonsspørsmål mer enn noe annet.Røyken ble dratt ned i kroppen som befant seg i min fantasi. Et helt univers blir skapt bare jeg lukker øynene. Min fantasi omkapsulerer din. Det er bare forskjllige nivå av den samme fantasien. Det er mye ansvar i min frihet fordi din frihet er min frihet. En dag vil du også ta fullstendig ansvar for at alt er i fri utvikling. Den dagen vil du være fullstendig fri i min fantasi.Øynene åpnet seg og røyken ekshalerte ut i det fri. Lenge har jeg levd det rosa livet, men nå er søknadsfristen utgått. Skal jeg vokse må jeg videre. På tide å slippe loddene. Jeg må være modig. Psykosen venter om jeg ikke gjør noe og det er hele forskjellen nå og da. Utvikkling, ikke sant. Bare i en digital verden kommer jeg til å bli en maskin. Vi prøver å ha full kontroll på papiret, men kontroll i praksis er energikrevende å utføre. Det er lettere å la ting være som de er da de i utgangspunktet fungerer utmerket.Vi har løsningen på alle problemer, formeler for naturens gang. Livene våre er kulturen vi lever i og naturen vi dør i. Kulturen kommer av hva naturen sår. Det som står er opplevelsen som går i oppløsning og drifter av sted for å forme nye former for opplevelser. Historien om fremtiden ligger i øyeblikket. Fraktalen begynner der den slutter. Den kommer ut av seg selv og lever et liv før den føder seg selv på nytt og på nytt og på nytt og på nytt.