Jeg samler på folk.

Jeg samler på fiskekroker.

Jeg samler på nøkkelknipper,

og andres brev.

Men mest av alt på folk.

 

En tykk samling av folk.

Breie, tynne.

Gamle, unge.

Mørke, lyse.

Hårete, glatte.

 

På kvelden går jeg på dem,

de gir fra seg en klebrig lyd

På kvelden tar jeg på dem.

Ser på dem.

Sover på dem.

 

Veggene mine er fulle av dem

Jeg limer dem fast,

stifter dem fast,

trykker dem fast.

Det er sjeldent jeg tyr til spiker.

 

Det første mennesket tok jeg fra naboen,

en jente med bursdagshatt.

Det andre mennesket tok jeg fra mamma,

en baby i dåpskjole.

Det tredje og fjerde mennesket tok jeg fra eksen,

en mann og en kvinne i kjole og hvitt.

 

Jeg trodde de kom til å savne menneskene,

som lå i lommeboka.

Som hang på kjøleskapet.

Som stod på kommoden.

Som hang på soverommet.

 

Jeg trodde de kom til å savne menneskene,

som jeg tok.

Men jeg hører aldri noe fra dem.

Jeg stjeler,

men blir aldri tatt.